Likevel baserer vi en stor del av vår medisinske kunnskap på forsøk utført på mus som lever i nesten full isolasjon fra normale miljøbakterier og sykdomsframkallende organismer. Hva gjør slike unaturlige levekår med forsøksmusas immunsystem?

En studie på ville mus nylig publisert i «Molecular Ecology» styrker hypotesen om at utfordringene som normalt er tilstede i miljøet er nødvendig for å gjøre immunforsvaret klart til å bekjempe infeksjoner og kreft, og for at vaksiner virker som de skal. Studien er utført av førsteamanuensis Preben Boysen og professor Anne Storset (Norges veterinærhøgskole) og Dag Marcus Eide (Nasjonalt Folkehelseinstitutt), og viser at naturlige dreperceller (NK-celler) hos ville husmus er mer aktive enn NK-celler hos mus i et hygienisk laboratoriemiljø. Kan studier på forsøksmus derfor gi et misvisende bilde av viktige immunresponser?

Sykdomspåvirkning gir fullmodning av NK-celler
NK-cellene er sentrale aktører i utviklingen av immunresponser ved vaksinasjon, infeksjon og kreft. Disse prosessene finner sted i lymfeknutene, og for at NK-cellene skal tiltrekkes dit og modnes, må dyret jevnlig bli utsatt for små og store infeksjoner. Hos mennesker og husdyr er NK-celler til stede i lymfeknuter, men hos forsøksmus er de nesten fraværende.

Denne studien viser at villmus har høyere nivå av NK-celler i lymfeknutene sine, altså mer likt mennesker enn sine artsfrender i laboratoriet. Disse cellene har også et høyere aktivitetsnivå hos ville mus. Dette kan tyde på at vanlige forsøksmus ikke har oppnådd et fullmodent immunsystem.

Funnene kaster også lys over ny forskning som har vist at NK-celler kan utvikle hukommelse overfor tidligere sykdom, og overleve i denne tilstanden over lengre tid. Dette har utfordret tidligere oppfatning om at NK-cellene er kortlivede og uten evne til å lære av tidligere infeksjon. Hukommelse om infeksjoner og vaksinasjoner har vært egenskaper forbeholdt B- og T-lymfocytter. Kanskje de aktiverte NK-cellene hos villmus er modne celler utviklet etter tidligere erfaringer?

Konsekvenser for forskning på forsøksmus
Det er grunn til å tro at infeksjonspresset hos ville mus ligger nærmere opptil menneskets hverdag enn det mus i forsøkslaboratorier vanligvis opplever. Funnene i ville mus kan bety at viktige deler av immunapparatet hos forsøksmus er annerledes enn hos dyr og mennesker som lever i naturlige miljøer.

Nærmest sterile omgivelser kan gjøre forsøksmus mindre motstandsdyktige mot infeksjoner og kreft, og musene kan reagere dårligere på visse vaksiner. Resultatene kan få konsekvenser for hvordan immunologiske studier på forsøksmus utføres og tolkes.

For ytterligere informasjon og kontakt

Preben Boysen, førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole, mobil: 98887362 eventuelt e-post: preben.boysen@nvh.no

Anne Storset, professor ved Norges veterinærhøgskole, mobil: 93691452 eventuelt e-post: anne.storset@nvh.no


Dag Marcus Eide, Nasjonalt Folkehelseinstituttet (f.t. i permisjon).